It's been a long night in New York City

Utsikten fra vinduet i Student Hall på NYU. Ja, det er Empire State Building bakerst der.


Gud, som jeg har kost meg de siste dagene her. Perfekt avslutning på en perfekt tur. Følelsen jeg har nå minner meg litt om den da jeg kom hit - jeg klarer ikke helt forstå hva som skjer og faktisk wrap my head around it. Men jeg tenkte jeg skulle skrive hva jeg kommer til å huske godt fra denne turen, som faktisk har vært life changing for meg.

-Følelsen jeg hadde da jeg og Kathy kjørte inn til DC fra flyplassen, og jeg faktisk visste at jeg var her.
-Første dag på jobb. Og alle de andre dagene. Og alle de herlige menneskene hos ADI.
-4th July, og fyrverkeriene.
-Kathy og hennes fantastiske familie og venner. De har virkelig bidratt til at denne turen her har vært helt fantastisk.
-Alle turene til New York. Og ikke minst følelsen jeg hadde første turen dit når jeg så Manhattan Skyline, gikk av bussen og kjente hjertet mitt banka ekstra fort.
-Følelsen jeg har hatt hver gang jeg har tatt metroen hjem og sett alle memorials lyst opp på kvelden. Og ikke minst timene jeg har brukt på å sitte og lese/tenke oppe på takterrassen her mens flyene lander og tar av på Reagan.
-Turen til Ohio. Gud, så moro.
-Det å ha pappa, Stine og Njål her. Og ikke minst fredagen på middag hos Ted.
-Ledelseskurset med TSM. Jeg har lært mer av den enn noe annet kurs i hele mitt liv.
-Følelsen jeg hadde da jeg stod og så ut av vinduet i Student Hall på NYU. Tror ikke jeg kan forklare den for noen, så jeg orker ikke prøve engang.
-Å se Thomas igjen, og ha en slik opplevelse med han som vi hadde nå i NYC.

Det er sikkert enda mer jeg kunne nevnt, men jeg klarer ikke huske alt nå. Jeg sitter her i senga med en sånn merkelig følelse som er så blanda som det går ann. Jeg har hatt det så bra samtidig som jeg selvsagt har savna alle hjemme. Men den turen her er noe av det beste som har skjedd meg. Jeg vet det er klisjé, men jeg har virkelig vokst og funnet meg selv her. Jeg har fått annerledes perspektiv på ting, og lært meg selv å kjenne. Og jeg vet nå at jeg kan klare alt jeg bestemmer meg for. Jeg har aldri vært så motivert til å starte på skolen igjen som nå, og det er en deilig følelse. Jeg har møtt så mange fantastiske mennesker, kommet nærmere tidligere bekjente, fått nye venner og ja - bare de i seg selv har gjort denne turen her utrolig, dere vet hvem dere er. Jeg er også utrolig stolt av meg selv - jeg reiste hit alene, har vært mye alene, men jeg har klart meg så bra. Jeg vet at etter det her er det ingenting som kan stå i veien for hva jeg vil oppnå. Sist, men ikke minst: Thank you USA for giving me this opportunity to find myself!

Staring at the blank page before you
Open up the dirty window
Let the sun illuminate the words that you could not find

Reaching for something in the distance
So close you can almost taste it
Release your inhibitions
Feel the rain on your skin

No one else can feel it for you
Only you can let it in
No one else, no one else
Can speak the words on your lips
Drench yourself in words unspoken
Live your life with arms wide open
Today is where your book begins

The rest is still unwritten